I SAS gleder vi oss over at de politiske forbindelsene mellom Norge og Kina er i bedring, og håper det vil føre til økt etterspørsel og vekst i flytrafikken mellom de to landene. I den siste tids oppslag vedrørende ønsket om flere direkteruter mellom Kina og Norge så påstås det stadig fra Norwegian og andre at det er den skandinaviske luftfartsavtalen med Russland ra 1956 som hindrer andre aktører i å fly den korteste veien over Sibir til Asia. Realiteten er at russisk luftfartspolitikk praktiserer en såkalt single airline policy for flygninger over Sibir, med avgiftsnivåer som også inkluderer royalties som skal betales til Aeroflot. Det er altså ikke bare her i Skandinavia at det er ett flyselskap som har rettigheter over Sibir, men i de aller fleste land innen EØS-området (Storbritannia eneste unntak med to selskaper). SAS har gjennom flere tiår, i nært samarbeid med de skandinaviske myndighetene, arbeidet hardt for de trafikkrettigheter vi har oppnådd med Russland, hvilket gjør at vi i dag kan fly 26 tur/retur flygninger ukentlig over Sibir til både Kina og Japan. Mellom Kina og Skandinavia har SAS 19 ukentlige flygninger, med mange passasjerer som også har Norge som sin siste destinasjon. Likevel har ikke de fleste av de kinesiske reisende Oslo som sitt bestemmelsessted, men snarere Vestlandet, Midt- og Nord-Norge. Enten flyet fra Asia lander i Oslo, Stockholm eller København, så vil det for de aller fleste bety èn mellomlanding - uansett. SAS flyr flere direkteflyginger gjennom året fra Tokyo til Bergen, Evenes og Alta med store Airbus-maskiner. Likevel kommer de store passasjervolumene med de ruteflyene som har flest ukentlige frekvenser, og som gir det beste tilbudet både hva gjelder forretnings- og fritidsreisende til/fra Norge. Den helårige SAS-ruten Stockholm – Tromsø er ett eksempel som gir innkommende asiatisk trafikk til den nordlige landsdelen med kun èn mellomlanding, og tollklarering først ved ankomst i Tromsø. Tilsvarende er gjeldende også for opptil åtte destinasjoner i Norge, inklusive Bodø, Trondheim, Bergen og Stavanger. SAS har ingen innvendinger imot at Norwegian også får rettigheter til å fly over Sibir, men vi aksepterer ikke at dette skal gå på bekostning av det SAS løpende har forhandlet frem over mange år. De skandinaviske landene har gjennom fellesskap oppnådd styrke i forhandlinger om trafikkrettigheter som spesielt har kommet ikke-EU-landet Norge til gode. Den skandinaviske fellesavtalen har bidratt til at norske selskaper, og Norwegian i særdeleshet, har kunnet bygge seg opp internasjonalt med basis i Norge, og i tillegg gjennomføre flygninger med utgangspunkt i de øvrige skandinaviske landene innenfor EU, og videre ut i verden. En "luftfarts-brexit" for Norges del synes ikke som en god idé, hvis man ikke vil kaste babyen ut med badevannet. Det er ikke den skandinaviske avtalen som står til hinder for (flere) direkteflygninger mellom Asia og Norge, men passasjergrunnlaget som vi alle håper skal tilta i takt med økende interesse fra bl.a. Kina. SAS er på ballen, og møter høynet etterspørsel med stadig flere ruter og forbindelser når grunnlaget for dette eksisterer.